Lubaantun
Toledo, Belize
Local Pick
Culture & Art
Lubaantun
Lubaantun er den største maya-stedet i Sør-Belize. Det er godt kjent for den uvanlige byggestilen. Alle strukturer er laget av kalksteinsblokker uten synlig mørtel som binder dem sammen. Styrken i hver struktur ligger i hver håndskåret stein, som ble nøye målt og formet for å passe tett mot hver naboblock.
Lubantuun er et sentralt seremonielt sted fra den sene klassiske perioden datert til 700-900 e.Kr. Over tid begynte grunnen som Lubantuun ble bygget på å synke, og de mørteløse blokkene begynte å falle. Deretter fikk stedet navnet Lubantuun, som betyr 'stedet med de fallne steinene' på det moderne maya-språket.
Elleve store strukturer tårner over fem hovedplasser og tre ballbaner. I motsetning til de fleste andre maya-seremonielle steder, er de eksisterende strukturene solid og har ingen dører. En annen unik egenskap som ikke finnes i andre steder i regionen er de runde hjørnene på strukturene. Siden det ikke finnes buede buer på toppen av disse strukturene, er det antatt at forgjengelige materialer som tre og strå, ble brukt til å bygge overbygninger på toppen av disse pyramidene.
Lubaantun Svart Skifer
Lubantuun antatt å ha vært et administrativt, religiøst, politisk og kommersielt sentrum, hovedsakelig brukt til anledningsvise festivaler, ballspill og andre hellige seremonier. Selv om ingen stele ble funnet her, er stedet godt kjent for sin overflod av keramiske fløytefigurer. Inngang til stedet. Noen begravelsestempler er også til stede.
Den berømte, men kontroversielle krystallhodeskallen ble angivelig oppdaget i 1926 av Anna Mitchell-Hedges, datteren til arkeologen F. Mitchell-Hedges, under en ekspedisjon på hennes syttende bursdag. Denne perfekt formede menneskehodeskallen skåret fra en 8-tommers kube av bergkrystall eies fortsatt av Anna som bor i Canada. Opprinnelsen til krystallhodeskallen forblir et mysterium.
Lubantuun ligger på en høy kam over en dal kuttet av Columbia-elven, omtrent 1 1/2 mil fra landsbyen San Pedro Columbia. Fra parkeringsplassen går en sti omtrent 70 meter nedover på en klar sti til en liten bro over en bekker, deretter fortsetter den ytterligere 40 meter oppover til besøksenteret.
Det lille moderne besøksenteret viser en samling av keramiske figurer, potter, kart og annen informasjon. Omsorgspersonene er lokale eksperter på stedet og har bistått med utgravning og restaurering av stedet. Be dem om en guidet tur - en personlig, hyggelig og informativ to-timers utforskning av stedet.
Besøkende kan vandre fritt omkring på stedet.Sjansen for å finne deg selv alene blant de gamle monumentene er vanlig. Stillheten og stemningen er overveldende. Massive steinstrukturer er dekket med lys grønn mose, med utstående vinranker fra de små sprekkene. Kule briser rasler gjennom de enorme baldakinene av tretoppene; fugler og insekter gir en naturlig musikk som er unik for tropiske regnskoger.
Lubaantun er den største maya-stedet i Sør-Belize. Det er godt kjent for den uvanlige byggestilen. Alle strukturer er laget av kalksteinsblokker uten synlig mørtel som binder dem sammen. Styrken i hver struktur ligger i hver håndskåret stein, som ble nøye målt og formet for å passe tett mot hver naboblock.
Lubantuun er et sentralt seremonielt sted fra den sene klassiske perioden datert til 700-900 e.Kr. Over tid begynte grunnen som Lubantuun ble bygget på å synke, og de mørteløse blokkene begynte å falle. Deretter fikk stedet navnet Lubantuun, som betyr 'stedet med de fallne steinene' på det moderne maya-språket.
Elleve store strukturer tårner over fem hovedplasser og tre ballbaner. I motsetning til de fleste andre maya-seremonielle steder, er de eksisterende strukturene solid og har ingen dører. En annen unik egenskap som ikke finnes i andre steder i regionen er de runde hjørnene på strukturene. Siden det ikke finnes buede buer på toppen av disse strukturene, er det antatt at forgjengelige materialer som tre og strå, ble brukt til å bygge overbygninger på toppen av disse pyramidene.
Lubaantun Svart Skifer
Lubantuun antatt å ha vært et administrativt, religiøst, politisk og kommersielt sentrum, hovedsakelig brukt til anledningsvise festivaler, ballspill og andre hellige seremonier. Selv om ingen stele ble funnet her, er stedet godt kjent for sin overflod av keramiske fløytefigurer. Inngang til stedet. Noen begravelsestempler er også til stede.
Den berømte, men kontroversielle krystallhodeskallen ble angivelig oppdaget i 1926 av Anna Mitchell-Hedges, datteren til arkeologen F. Mitchell-Hedges, under en ekspedisjon på hennes syttende bursdag. Denne perfekt formede menneskehodeskallen skåret fra en 8-tommers kube av bergkrystall eies fortsatt av Anna som bor i Canada. Opprinnelsen til krystallhodeskallen forblir et mysterium.
Lubantuun ligger på en høy kam over en dal kuttet av Columbia-elven, omtrent 1 1/2 mil fra landsbyen San Pedro Columbia. Fra parkeringsplassen går en sti omtrent 70 meter nedover på en klar sti til en liten bro over en bekker, deretter fortsetter den ytterligere 40 meter oppover til besøksenteret.
Det lille moderne besøksenteret viser en samling av keramiske figurer, potter, kart og annen informasjon. Omsorgspersonene er lokale eksperter på stedet og har bistått med utgravning og restaurering av stedet. Be dem om en guidet tur - en personlig, hyggelig og informativ to-timers utforskning av stedet.
Besøkende kan vandre fritt omkring på stedet.Sjansen for å finne deg selv alene blant de gamle monumentene er vanlig. Stillheten og stemningen er overveldende. Massive steinstrukturer er dekket med lys grønn mose, med utstående vinranker fra de små sprekkene. Kule briser rasler gjennom de enorme baldakinene av tretoppene; fugler og insekter gir en naturlig musikk som er unik for tropiske regnskoger.
